Prosjekter

Sula kommune etablerer et tverrfaglig vurderingsteam med støtte fra Statsforvalteren. USHT Møre og Romsdal deltar i prosjektets styringsgruppe og bidrar med støtte i utviklingen av en arbeidsmodell som skal styrke tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og pasientforløp.

Hvordan kan kommuner og sykehus samarbeide enda bedre om pasienter med sammensatte behov? SamOpp er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Møre og Romsdal og kommunene, der målet er å utvikle mer helhetlige pasientforløp gjennom bedre arbeidsprosesser, sterkere samhandling og bedre utnyttelse av Helseplattformen.

Vi skal styrke selvbestemmelse og medvirkning for personer med utviklingshemming ved å bruke deres erfaringer aktivt i utdanning og tjenesteutvikling. Gjennom simulering, undervisning og tett samarbeid mellom brukerråd, utdanning og kommuner skal det utvikles en modell som hever CRPD-kompetanse blant studenter og ansatte.

Vi skal styrke kommunenes helseoppfølging for personer med utviklingshemming gjennom økt kompetanse, bedre rutiner og tettere samarbeid med fastleger. Gjennom opplæring i observasjon, psykisk og somatisk helse, kommunikasjon og legemiddelhåndtering skal ansatte få økt trygghet og sikre mer systematisk og likeverdig helseoppfølging. Brukermedvirkning skal ivaretas gjennom involvering av brukerråd/brukerrepresentanter og fokus på tilrettelagt informasjon og kommunikasjon i helseoppfølging.

Hvordan få det til i praksis? Dette er bakteppet for et nytt prosjekt, Medvirkningsløftet i Vestland, som har fått støtte fra Bufdir.

Personsentrert omsorg handler om å se mennesket bak diagnosen og ta utgangspunkt i den enkeltes livshistorie, behov, ressurser og opplevelser. Målet er å skape trygghet, mestring og mening i hverdagen både for personer som mottar tjenester og deres pårørende.

Målet er å øke rekruttering av personer med kols grad 2-3, til lungerehabilitering og lærings- og mestringskurs gjennom kompetanseheving hos helsepersonell og markedsføring. Dette gjøres gjennom økt kompetanse hos helsepersonell og bedre informasjon om tilbudene. Tiltaket vil bidra til økt helse og livskvalitet hos personer med kols, redusert bruk av helsetjenesten og styrket kompetanse hos helsepersonell.

Samisk tradisjonsmat utgjør et viktig møtepunkt mellom ernæring, kultur og identitet. Tilgang til slik mat vil ha stor betydning for kvaliteten på kommunale helse- og omsorgstjenester til samiske brukere. Dette har vært et prioritert tema for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til samisk befolkning i Finnmark (USHT Samisk) gjennom flere år.

Prosjektet skal styrke selvbestemmelse og medvirkning for personer med utviklingshemming ved å bruke deres erfaringer aktivt i utdanning og tjenesteutvikling.

Utviklingssenteret og Kárášjoga gielda Karasjok kommune har i 2019 redigert heftet Omsorg ved livets slutt – åndelig omsorg. Prosjektet ble igangsatt med fokus på å styrke og å gjøre personale trygge på seg selv i samhandling med alvorlig syke pasienter, pasienter i terminal fase og deres pårørende. Målet var også å styrke aktivt bruk av samisk språk og bygge opp større kulturforståelse om tradisjoner omkring døden, skikker og andre identitetsstøttende tiltak.

USHT Samisk ja Kárášjoga gielda rievdadii 2019 girjjáža Mátkkeloahpa ovddasmoraš - vuoiŋŋalaš veahkki. Prošeavtta ulbmil lei bargovehkii gávdnat buriid bargovugiid ja meanuid vai buhcciide ja ássiide šattašii buoremus fuolaheapmi eallima loahpas. Ulbmil lei maid nannet ja ealáskahttit sámegiella-geavaheami ja kulturáddejumi nugo vieruid mat gullet jápmimii, árvvuide ja earái mii nanne iešdovddu.

Den nye opplæringspakke skal erstatte den digitale opplæringspakke i lindrende behandling og omsorg ved livets slutt (DiGOP) fra INN.

Modellutvikling med klinisk ernæringsfysiolog som en integrert fagressurs i utviklingssenteret sitt arbeidet med nasjonale satsingsområder i kommunale helse- og omsorgstjenester

Læringssirkelprosjektet skal prøve ut læringssirkelmodellen på fem helse- og omsorgsarbeidsplasser i Danmark, Norge, Sverige og på Åland.

USHT Telemark har i 2025 ledet arbeidet som skal legge grunnlag for utvikling av Telemark studiesenter. Porsgrunn kommune overtar nå ledelsen av prosjektet. USHT deltar videre som samarbeidspart.

Ved Feltpleien i Porsgrunn tilbys lavterskel helsehjelp til personer med rus- og psykiske helseutfordringer gjennom et samarbeid mellom Porsgrunn kommune og Sykehuset i Telemark.

KlinObsKommune er en trinnvis kompetansemodell utviklet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Målet med kompetansemodellen er å øke klinisk observasjonskompetanse blant helsepersonell i kommunale helse- og omsorgstjenester. Målgruppen er helsepersonell, og sluttbrukere er primært voksne pasienter og tjenestemottakere i institusjoner, boliger og hjemmebaserte tjenester. Kompetansemodellen er nylig revidert og oppdatert med ny forskning og erfaringskunnskap.

Prosjektet skal styrke ernæringsarbeidet i kommunehelsetjenesten i flere kommuner, uten egen klinisk ernæringsfysiolog, tilgang til en felles fagressurs.

Vi vil styrke kompetansen for helsepersonell som gjennomfører forhåndssamtale samt styrke ansattes samhandling om pasienter med begrenset forventet levetid.

Pasientens legemiddelliste (PLL) er et pasienttryggingstiltak som vil gi tryggere behandling og bedre samhandling ved at en har tilgjengelig en felles, digital oversikt over legemiddelbruken til pasienten. PLL er under utprøving i helseregion vest og helseregion nord (2024-2025). Nasjonal innføring er planlagt i 2026 - 2029. USHT Vestland Hordaland er deltaker i prosjektet PLL-Vest kommune.

USHT Finnmark lyser ut prosjektmidler til kommunene i Finnmark for å styrke klinisk observasjonskompetanse (KlinObs) i kommunehelsetjenesten. Satsingen skal gi tryggere tjenester nær der folk bor, og styrke samhandlingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er et samhandlingsprosjekt mellom USHT Finnmark og Finnmarkssykehuset. Prosjektmidlene er innvilget fra Helse Nord til USHT Finnmark. Søknadsfrist: 01.11.25. Lenke til søknadsskjema ligger avslutningsvis.

Korleis kan vi sikre at personar med utviklingshemming får reell innverknad på eigne liv? Dette er kjernen i fase 2 av eit større prosjekt om beslutningsstøtte, som no blir vidareført og utvida

Tjenesteområdet er stort, både når vi ser på antall brukere, ansatte og ressursbruk. Erfaring viser også at mange av brukerne har til dels store, komplekse og sammensatte utfordringer, tjenesteområdet er derfor preget av faglig kompleksitet. I dag er det få kilder med offentlig statistikk, KOSTRA inkludert, kommuner kan benytte seg av for å planlegge, styre og lede dette tjenesteområdet. 

Simulering er en effektiv metode for læring. I prosjektet har vi vi å styrket simulerings-kompetansen ved å utdanne flere fasilitatorer og seniorfasilitatorer i Østfold. Dette bidrar til simulering på tvers av tjenester og profesjoner. 

Vi i USHT Troms har i samarbeid med Tromsø og Dyrøy kommune samt CTD AS, fått tilskudd til å utforske hvordan VR-teknologi kan bidra til smartere og mer effektiv veiledning og kompetanseheving i helse- og omsorgstjenestene.

PSHT er et utviklingsprosjekt som skal bidra til mer helhetlige og koordinerte tjenester for voksne/eldre pasienter med sammensatte behov. Modellen bygger på tett samarbeid mellom kommuner og helseforetak, og teamene arbeider pasientnært – på tvers av tjenestenivå og sektorer.

Prosjekt fallforebygging og hoftebrudd skal utarbeide og teste løsninger for å forbedre oppfølging av personer med hoftebrudd i Agder og bredde ut fallforebyggende tiltak som Sterk og stødig i Agder.

Prosjektets mål er å integrere en klinisk ernæringsfysiolog (KEF) i hverdagsrehabiliteringsteamet i Kristiansand kommune. Måler er å undersøke hvordan forbedret ernærings oppfølging kan påvirke rehabiliterings resultatene for våre brukere.

USHT Innlandet (Oppland) inviterer kommuner i tidligere Oppland til å delta i et utviklingsprosjekt om lindrende omsorg og forhåndssamtaler (FS) for personer med utviklingshemming. Prosjektet skal tilpasse og prøve ut eksisterende materiell fra bl.a. Norge, Irland, Nederland og Storbritannia, og videreutvikle dette i samarbeid med kommunene. Deltakerkommunene får kompetanseheving, innflytelse på innhold og tilgang til ferdig materiell.

Barn og unge 0-18 år med funksjonsnedsettelser

I samarbeid med Universitetet i Agder, Fagskolen i Agder og Grimstad kommune jobbes det med å utvikle det første universitetssykehjemmet i Norge. 

Hvordan vurderer man et kronisk sår hos en 89 år gammel pasient som bor tre timer unna nærmeste sykehus? For mange sykepleiere i hjemmetjenesten er dette en del av hverdagen. Nå har de fått et nytt hjelpemiddel som kan gjøre denne oppgaven både enklere og mer faglig forsvarlig.

I Norge er det et mangfoldig helse- og omsorgstilbud for eldre, men mange eldre med innvandrerbakgrunn bruker ikke av disse tilbudene. Dette kan skyldes at de ikke er kjent med tilbudene, språkbarrierer, manglende tillit til helsevesenet, eller kulturelle forskjeller som gjør det vanskelig for dem å dra nytte av tilbudene. For å møte denne utfordringen har vi startet utviklingen av en kultursensitiv modell for forebyggende hjemmebesøk for å i større grad nå ut til eldre med innvandrerbakgrunn.

Som ansatt i helse- og omsorgstjenestene vil du raskt kunne oppdage å stå overfor situasjoner hvor du må ta valg knyttet til hva som blir det beste for andre personer. Ofte er dette knyttet til etiske spørsmål og hvordan vi møter pasienter, pårørende og kollegaer (klinisk etikk). Helsefaglig arbeid bygger på verdier, der et menneskesyn preget av respekt og verdighet står i sentrum.

Kapittel 4A i Pasient- og brukerrettighetsloven skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Loven inneholder bestemmelser som er komplekse og krever grundig forståelse for å sikre forsvarlig praksis.

USHT-V gjennomfører et nytt prosjekt med tittel “Opplæring i klinisk observasjonskompetanse for kommunene i Vestfold”

Tilstrekkelig og kvalifisert helsepersonell er en forutsetning for kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestetilbudet. I dag mangler kommunehelsetjenesten kvalifisert helsepersonell. Framskrivninger fra SSB viser at det i 2035 kan mangle opptil 28 000 sykepleiere og 57 000 helsefagarbeidere i Norge. Kompetent personell utgjør grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten og er en forutsetning for kvalitet i tjenestene og i arbeidet som skal utføres. . Verktøy som kan bidra til å rekruttere og beholde helsepersonell vil derfor være viktige virkemidler og et av disse virkemidlene er mentorordning for nyansatte.

USHT- Vestfold har etter søknader mottatt tilskuddsmidler fra Statsforvalter i Vestfold og Telemark og Helsedirektoratet for å revidere eksisterende e-læringskurs for medarbeidere i tjenesten til mennesker med utviklingshemming, som ligger på KS -læring, og utvikling av to nye kurs; et for kapittel 9, og et e-læringskurs om saksbehandling knyttet til kapittel 9. USHT- Vestfold rigger begge prosjektene som et prosjekt med en prosjektgruppe, men rapportere og behandler økonomien for de to prosjektene separat.

Etikk er viktig i profesjoner innen helse- og omsorgstjenestene. Helsepersonell står i roller hvor etikken i form av verdier, normer og forventninger kan være utfordrende. De mange ulike møtene og rollene helsepersonell har med både pasienter, pårørende, kollegaer og andre utfordrer dem på ulikt vis.

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold har etter søknad mottatt tilskuddsmidler fra Statsforvalter i Vestfold for å gjennomføre en kartlegging på området legemidler blant Vestfoldkommunene. Prosjektet har oppstart på nyåret 2025, med avslutning og publisering av rapport med anbefalte tiltak i løpet av 2025/2026. Dette er et samarbeid med Vestfoldkommunene.

Prosjektet skal utvikle en modell for veiledning for studenter og nyansatte og styrke rollen til veilederen. Det skal også bidra til å beholde og rekruttere ansatte i tjenestene.

Prosjektet har vurdert tilbudene for opplæringen i legemiddelhåndtering i Østfold – både rundt kvalitet, kompetanse og økonomi.

KlinObsKommune er en pedagogisk modell for hvordan kommunene kan styrke observasjons- og vurderingskompetanse hos helsepersonell.

Med pårørendeundersøkelsen IVARETATT? og Sett, hørt og forstått -opplæringsprogram om pårørende har prosjektet bidratt med enkle verktøy som kommuner i hele landet kan benytte.

Ønsker du kunnskap om hvordan du jobber med forebygging, håndtering og oppfølging av vold og trusler?

I Gjøvik kommune utarbeides en modell som skal bidra til et godt samarbeid med pårørende når deres barn med funksjonsnedsettelse skal flytte inn i bolig.

TryggEst er et nytt og helhetlig system som hjelper kommunen å organisere arbeidet mot vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. I 2024 har vi hatt prosjektmidler fra Bufdir for å lage en god grunnlag for implementering av TryggEst i Gjøvik kommune og Gjøvik region. USHT Innlandet (Oppland) har hatt ansvar for prosjektledelse og prosess.

Samtaler om livskvalitet og død kan oppleves som utfordrende for både pasienter og helsepersonell. Selv om mange pasienter ønsker å drøfte disse temaene, opplever helsepersonell ofte å mangle kompetansen som trengs for å gjennomføre slike samtaler på en trygg og god måte.

En felles opplæring for forbedringsagenter i Telemark har som mål å styrke fokus på pasient og brukersikkerhet, kvalitetsforbedring og partnerskap mellom kommuner og sykehus i regionen. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Telemark og Kvalitetsavdelingen ved Sykehuset Telemark er faglig ansvarlig og koordinerer opplæringen.

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Telemark har fått innvilget tilskudd og tilbyr undervisning om lindrende behandling og omsorg i tjenesten til personer med utviklingshemming i Telemark.