Før moderne meteorologi og værvarsler kom, brukte samene ulike tegn i naturen til å forutsi været. Det var en samisk tradisjonell livberging som ble mye brukt når de ferdes i naturen. Den dag i dag er det mange samer som ser etter naturens værfenomen/egenskaper, og overfører den kunnskapen til neste generasjon. Denne kunnskapen er først og fremst fra det nordlige Sápmi; Finnmark og det nordligste av Sverige og Finland.

Denne kulturveilederen er å anbefale, da den kan gi helsepersonell og andre interesserte økt kunnskap om samisk språk og kulturforståelse om den samiske pasienten og deres pårørende.

Det samiske flagget representerer samene og Sameland, og har de samiske fargene og en sirkel som symboliserer solen (rødt) og månen (blått). Det gule og grønne skal forestille naturen og dyrene i samisk kultur.

Samiske pasienter bosatt over hele landet har rett til en språklig og kulturelt tilrettelagt helsetjeneste, men møter ofte en helsetjeneste med liten kunnskap om samisk språk og kultur, der muligheten til å bruke eget språk er liten. Dette gir dårligere kvalitet på tjenesten og øker faren for feil behandling. Kunnskapen om hvilke rettigheter samiske pasienter har i Norge er ofte mangelfull. Denne kunnskapen er verken en allmenn lærdom på utdanningsinstitusjoner eller blant dem som skal forvalte samiske pasienters interesser og behov. Helse- og omsorgspersoner har informasjons- og veiledningsplikt overfor alle pasienter, og de har også ansvar for å vurdere behovet for tolk og eventuelt bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner.

USHT-samisk arrangerte nettbasert fagdag i etikk i oktober 2020.

Hovedmålet med virtuell avdeling var å kvalitetssikre overgangen mellom sykehus, institusjon og eget hjem for multisyke pasienter med komplekse utfordringer. Videre var formålet økt kvalitet på ivaretakelse av pasientene gjennom tettere og bedre oppfølging i overgangsfasen, og kompetanseoverføring til ansatte i helsetjenestene.

Arbeid med eldre og personer med demens kan gi mange utfordringer, og noen er bare inspirerende å ta tak i. Prosjektet ble kalt for «Når gamle minner blir som nye».

Er det nødvendig og mulig å styrke samiske mattradisjoner på kommunale sykehjem og heldøgns omsorgsboliger i samiske bosetningsområder?

Refleksjonskortene inneholder 30 ulike valg av situasjoner. Er beregnet for fagpersonell i helse og omsorgstjenesten i kommunen.

Karasjok kommune bygde nye omsorgsboliger på slutten av 90-tallet, og skulle se på hvordan utearealet skulle være og hva det skulle inneholde og brukes til.