Bakgrunn

En direkte konsekvens av oppgaveforskyvningen i helsetjenesten som følge av samhandlingsreformen, er endrede krav til kompetanse i kommunehelsetjenesten. God observasjonskompetanse og faglig forsvarlig handlingsberedskap er en forutsetning for å sikre kvalitet på tjenestene og redusere risiko for pasientskader. For å ivareta pasientsikkerheten er det viktig at de ansatte i tjenesten har tilstrekkelig kompetanse i å gjenkjenne endringer og akutt forverring i helsetilstand på et tidlig tidspunkt. Tidlig avklaring av pasientenes situasjon og tilstand vil kunne forebygge innleggelse i sykehus og ikke minst sikre riktig beslutning om behandlings- og oppfølgingstiltak

Mål

• Tilpasse opplæringsmateriell fra proACT til bruk i kommunehelsetjenesten
  Læringsmål:
  - Ansatte skal kunne gjenkjenne risikopasienter, avdekke forverring og igangsette adekvate tiltak
  - Teamsamarbeid rundt risikopasienter skal styrkes gjennom felles forståelse og bruk av strukturert verktøy for god kommunikasjon
• Utarbeide anbefaling om nødvendig medisinsk teknisk utstyr
• Utarbeide mal for prosedyrer og behandlingsretningslinjer
• Gjennomført opplæring av 70 instruktører, samt etablert system for instruktøroppfølging
• Gjennomført opplæring for ca. 720 ansatte i kommunene
• Anbefale en samordning mellom opplæringstiltak i prosjektet og Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Metode / tiltak

• Pedagogisk tilnærming
  - Systematisk bruk av den didaktiske relasjonsmodell i planlegging, gjennomføring og evaluering
  - «Train the trainer»
  - Teoriundervisning
  - Ferdighetstrening
  - Simulering
• Tilpassing av kurskonseptet til kommunal kontekst
• Instruktøropplæring, veiledning og – oppfølging
• Gjennomføring av lokale kurs i den enkelte kommune
• Bistå i utvikling av nødvendige lokale prosedyrer og rutiner
• Lage håndbok for planlegging og gjennomføring av kurs
• Tilpasse kurs for fagarbeidere, assistenter og andre fagområder innen helse/omsorg (psykisk utviklingshemmede, rus/psykisk helse osv)
• Utarbeide og teste ut repetisjonsmodeller. Inkludere HLR i dette
• Veilede kommunene i bruk av early warning score (EWS/NEWS) i tråd med pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»
• Videreutvikle samarbeid med legetjeneste, legevakt, AMK

Erfaringer

På hvilken måte har prosjektet bidratt til utvikling gjennom kunnskap?

Prosjektet har bidratt til individuell kompetansebygging hos den enkelte ansatte som deltar enten på lokale kurs eller de som dyktiggjøres til instruktører og får en pedagogisk kompetanse i tillegg til den fagspesifikke. Prosjektet gir også verdifull erfaringsbasert kunnskap om de strukturelle og implementeringsmessige utfordringene knyttet til omfattende kompetansebygging i et tjenesteutviklingsperspektiv.

Hvilke erfaringer har dere gjort, som dere tenker at andre kommuner kan ha nytte av?

Det er utviklet en modell for å sikre en varig struktur for kompetanseutvikling innenfor observasjonskompetanse, simulering og HLR som kan overføres til andre fagområder og bidra til pasientsikkerhet og kvalitet

Hvilke tiltak kan igangsettes for å spre kunnskapen til hele kommunen/evt. andre utviklingssentre?

Resultatene spres i relevante nettverk, fagdager, samlinger i USHT’s regi og som erfaringsdeling i ledernettverk og andre arenaer for kompetanse- og pasientsikkerhetsarbeid. Det er startet opp et samarbeid med USHT Oslo, Troms og Rogaland for å muliggjøre en felles satsning for USHT’ene i landet der alle erfaringer vil kunne nyttiggjøres og tiltakene for denne kompetansebyggingen kan kvalitetssikres.

Samarbeidspartnere

Kommunene på Nedre Romerike, Akershus Universitetssykehus HF