Kjent kunnskap satt i system – kan det gi demenssyke pasienter gylne øyeblikk?

Prosjektet hadde også som mål å gi bachelorstudenter i sykepleie en spennende praksisperiode og tema for bacheloroppgaven.

Finansiering

Samarbeidsmidler i praksisfeltet, Høgskolen i Telemark, Avdeling for helse- og sosialfag.

Bakgrunn for prosjektet

Sanseintegrasjon som metode er lite utbredt på sykehjem i Norge. Forskning fra Nederland, Storbritannia og USA signaliserer god effekt på metoden ovenfor pasienter med demenssykdom, men den er ikke entydig.

St.Hansåsen sykehjem har et sanserom som ikke brukes optimalt foreløpig. Sykehjemmet samarbeider med ergoterapeut Hanne Holmer fra Loland kommune i Danmark. Hun jobber med et forskningsprosjekt hvor hun skal måle effekten av sanseintegrasjon hos yngre pasienter med demenssykdom.

 

Hensikt og mål

• Øke kunnskapen om sanseintegrasjon som et viktig verktøy innen sykepleiefaget.
• Bevisstgjøre personalet på deres væremåte, og hvordan det er med på å styre pasientenes atferd.
• Tilby bachelorstudenter spennende valgfri praksis og tema for bacheloroppgaven
• Vekke interesse for demensomsorg og kommunehelsetjenesten.

Tiltak

• Ressursforelesning med Mette Karoliussen, førstelektor og lærebokforfatter. 47 deltagere fra kommunens helse- og omsorgstjeneste samt noen studenter fikk tre timer med kunnskapsgrunnlaget for sanseintegrasjon, hvordan hjernen fungerer på sansenivå og hvor treffer biokjemien.

• Videoveiledning av ressursgruppe bestående av 6 ansatte + studenter med Hanne Holmer, ergoterapeut i Loland, Danmark hver 14 dag.

• Avdelingsleder og spesialsykepleier Inger Lise Sørensen hadde 2 timers forelesning om sanseintegrasjon til pasienter med demenssykdom, for alle heltidsstudentene i tredje året av sykepleieutdanningen ved Høgskolen i Telemark Fire bachelorstudenter hadde sykehjemspraksis og valgfri praksis fortløpende på to skjermede avdelinger på St.Hansåsen sykehjem.

• Studietur til Snoezelhuset i Maribo i Danmark.

Resultater

Studentene var fornøyd med prosjektet. De opplevde at de hadde hatt godt læringsutbytte fra praksisen. De trakk fram at det at de gikk to og to var positivt. De kunne på denne måten være kritisk til hverandre og prøve ut strategier. Videre trakk de fram at to praksisperioder etter hverandre på samme avdeling som en fordel. De fikk muligheten til å lære mye og gå i dybden på temaet. God tid til å bli kjent, noe som ble fremhevet som en fordel for læringsutbytte. De ser tilbake på praksisen som en god prosess og med maksimalt utbytte. De ser i etterkant at kunnskapen er etterspurt og fint kan være overførbar til andre pasientgrupper.

De to skjermede avdelingene som hadde studenter er fornøyd med at de ble ”dratt” med. De fikk inspirasjon til å jobbe bevist med sanseintegrasjon og det ble en involvering av hele avdelingen. Studieturen ga ny inspirasjon og det var positivt å være sammen. Dette er erfaringer som har overføringsverdi. Avdelingene fremhevet at det var positivt å bli kjent med studentene over tid. Studentene var ansvarsbeviste og dermed lett å være fleksibel slik at studentene kunne få best mulig læringsutbytte. Studentene leverte en god bacheloroppgave med tittelen ”Hvordan kan sansestimulering bidra til gylne øyeblikk hos pasienter med Alzheimers demens?” Denne oppgaven vil være tilgjengelig på sykehjemmet og på Høgskolen i Telemarks’s bibliotek.

Spredning

• Etter modellen fra Eidanger Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark’s HMS-løp ble det gjennomført sirkelundervisning med syv poster på St.Hansåsen sykehjem september 2011.

• ”SanseStimuleringSirkelUndervisning” SSSU var en måte å spre den ervervede kunnskapen om sanseintegrasjon til alle avdelinger på sykehjemmet. Til sammen begge dagene stilte ca.80 ansatte opp fra kl. 15-17.30. Det ble innledet med pizza og brus fra kl. 14.30, deretter startet undervisningen med ½ time ”kateterforelesning”/informasjon og fortsatte deretter på 7 ulike poster (en post for hver sans). Metoden med sirkelundervisning håper vi også bidrar til at personalet blir bedre kjent på tvers av avdelingene og vil bidra positivt til arbeidsmiljøene. Tilbakemeldingene etterpå har vært entydig positive: folk syntes de lærte noe, flere fikk ”aha-opplevelser”, skapte tanker til etiske refleksjoner, hadde det morsomt underveis.