Foto: Illustrasjonsbilde

Bakgrunn

Tiltaket ble satt i gang av kommunens utvikling- og kvalitetskonsulent, som også jobber som fagutvikler for USHT Finnmark. Forespørselen kom fra sykehjemmets virksomhetsleder, som ønsket observasjon på bakgrunn av at avdelingen har hatt økende forekomst av utfordrende atferd i form av fysisk utagering. Under observasjonsarbeidet, som gikk over et par dager, viste seg at de fleste i personalgruppen virket til å mangle handlingsberedskaper når det kom til forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demens. Mangel på handlingsberedskaper kan ofte føre til økt uro og utfordrende atferd hos personer med demens. Handlingsberedskaper vil si kunnskaper om gode arbeidsmåter for å ivareta pasienter med en atferd som av omgivelsene oppleves spesiell og utfordrende å forholde seg til.

Mål

Økt kompetanse i forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom.

Tiltak og gjennomføring

Tidsrommet for gjennomføringen av kompetanseløft prosjektet er satt fra september 2017 til mai 2018. I løpet av disse månedene får personalet cirka 10 fastsatte undervisninger som er tilpasset for å øke kunnskaper om forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demens. Undervisningen er satt til en gang i uken per gruppe, personalet er delt i to grupper. Det er i gjennomsnitt 8 stykker i hver gruppe.

Ledelsen legger til rette for at flest mulig får delta på alle undervisninger. Undervisningen varer i 90 minutter, hvorav 30 minutter er satt til refleksjon. Personalet får timer til avspasering om de møter utenfor arbeidstid.

Undervisningen holdes av fagutvikler fra USHT og en sykepleier fra en annen institusjon i Hammerfest Kommune. Begge har videreutdanning i aldring- og eldreomsorg. Fagutvikler har hovedansvaret for undervisningen, og spesialsykepleieren har ansvaret for refleksjon i etterkant av undervisningen.

Hovedvekten som legges på undervisningen er å få økt kunnskaper om hva demenssykdom er og forståelsen av utfordrende atferd, strategisk kartlegging av atferd (både positiv atferd og atferd som oppleves som utfordrende) og tilnærmingsmåter. Det legges også vekt på arbeid med egen atferd og holdninger, samt fokus på faglige refleksjonssamtaler.

Spesialsykepleieren gir veiledning til personalet inne i avdelingen. Hovedfokus er å observere og knytte undervisningen personalet får opp i mot praksis, samt refleksjon. Det er satt av 3 måneder med veiledning fra spesialsykepleieren i avdelingen, i løpet av de 3 månedene skal det plukkes ut minimum to ressurspersoner som skal fortsette med veiledning i avdelingen. Ressurspersonene må være fast ansatt og må ha fulgt kompetanseprogrammet. De må vise gode formidlingsevner og ha et engasjement for pasientgruppen. De må ha vilje til å jobbe for implementering av kunnskapsutvikling i avdelingen.

Erfaringer

På hvilken måte har prosjektet bidratt til utvikling gjennom kunnskap?

Foreløpig resultater fra prosjektet viser at kunnskapen har økt om forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom gjennom internundervisning og veiledning praksisnært.

Hvilke erfaringer har dere gjort, som dere tenker at andre kommuner kan ha nytte av?

Helsepersonell som gir omsorg til personer med demens med utfordrende atferd har behov for tid til refleksjon. Det anbefales at det settes av fast tid til møte/refleksjon i turnus. Erfaringer som er gjort underveis i prosjektet er at da spesialsykepleieren trakk seg ut fra veiledning i praksis var det utfordrende for ressurspersonene å overta. Det er viktig at de som skal være ressurspersoner, og drive fagutviklingen videre, har kompetanse som trenges på område. Det er en fordel at de har et eierforhold til prosjektet fra begynnelsen av, slik at engasjementet for å drive det videre er tilstede.